Camel Beauty Contest, del 2

Det tok sin tid, men omsider var vi framme. Trodde vi. Vi kjørte av hovedveien og det var pyntet med banner og flagg tett i tett oppover bakkene. Og vi kjørte og vi kjørte og vi kjørte. Området som var i bruk for festivalen var kjempestort, sikkert på størrelse med hele Sola kommune! Men med 28.000 deltagende kameler så behøves det jo en del plass! Utover det hele var det spredd kameler og beduintelt og firhjulstrekkere av alle slag. Det var virkelig heldig at vi hadde med oss Jill som hadde vært der før, men til slutt ble hun også usikker på retningen så da var det heldig at det var masse politi rundt om som vi kunne spørre om veien. Og de syntes det var best at de eskorterte oss helt fram til hovedarenaen.

Akkurat da vi hadde parkert og var på vei mot konkurranseområdet kom det et opptog - tydelig en vinner av sin klasse. Det var utrolig mange klasser - først og fremst delt opp i to hovedraser av kameler, men i tillegg var det oppdeling for hvor gamle de var, så det var egen klasse for 1-åringer, 2-åringer, 3-åringer og så videre. Vinneren var skikkelig jåla opp med silkedekken og gullfrynser. Den ble eskortert tilbake til sin "camp" av en hel horde med firhjulstrekkere - eieren og brødrene og fetterene og kompisene og alle tuta og ropte og jublet og var SKIKKELIG glade for at de hadde vunnet. Ikke så rart, premien var en Nissan Safari for den klassen + at verdien av kamelen steg med sikkert flere millioner dirhams om de skulle ønske å selge den. Jeg skulle ønske at jeg hadde film av det, det var litt av et syn...


Her er vi kommet fram og prøver å finne veien inn til den rette delen av tribunen - og det var jo ikke så lett, når de egentlig bare forventet mannlige gjester og halve området var sperret av og forbeholdt "de store gutta" - dvs sheiker og prinser og sånn. Men endelig fant vi "vår" del. Vi fikk bare plastikkseter, men borte på hovedtribunen var det gullforgylte stoler - større og større dess nærmere arenaen de stod. De som stod lengst framme var på størrelse med skikkelige ørelappstoler og minnet mer om troner enn stoler. Og det var jo bra, siden de var forbeholdt sheiken og de.



Det var ikke mange damer tilstede. De eneste vi så var to jenter som jobbet som frivillige guider og som ga oss flotte brosjyrer og masse informasjon om det som foregikk. Og så fikk de tak i en som kunne ta oss med slik at vi fikk se kameler på nært hold, for det hadde vi jo lyst til. De hadde samlet flere forskjellige raser på ett sted og kjørte oss bort dit i egen sightseeing-buss. I tillegg til de voksne kamelene var det også to fjorten dager gamle kalver som lå og slappet av i solteiken. Og vi ble servert de første av en uendelig mengde arabiske kopper med kaffi den dagen - dvs kaffi med kardemommesmak. Den er ganske snodig til å begynne med, men ble bedre og bedre etterhvert. Jill fortale oss at for å være høflige måtte vi drikke minst to kopper før vi sa nei takk til mer. Men det gikk bra, ettersom koppene var bittesmå og hver servering var på bare ca en spiseskje med kaffi.

Og så reiste vi opp på arenaen igjen og det var på tide med skikkelig premieutdeling. Alle vinnerene fikk flotte fat (av sølv?) i stilige røde skinnkofferter. Og så fikk de penger og bil, som før nevnt. I den gjeveste klassen var førstepremien på 1 million dirhams (ca 1.5 mill kroner), 2. plassen var verdt 500.000 dirhams og 3. plassen fikk 250.000. Tilsammen skulle det deles ut premier verdt ca 42 millioner dirhams i løpet av den uka festivalen varte. Og så var det underholdning med tradisjonell sang og dans. Og mer kaffi. Og mens vi var der på tribunen kom Saif og begynte og fortelle og forklare for oss. Hele navnet hans fikk vi aldri skrevet opp, men det var noe sånt som Saif Ahmed Saif Ali Nabrood Al M....et eller annet. Etter deres tradisjon er da Saif fornavnet hans, Ahmed er farens, Saif bestefarens, Ali oldefarens og Nabrood tippoldefarens, men Al M... er etternavnet. Så navnet hans viser tilsammen 5 generasjoner. Og alle navnene måtte selvfølgelig også være med på sertifikatet.

Vi var virkelig heldige som traff Saif . Blandt annet fordi han kjente et par av tallerkenvinnerene og dermed fikk vi sett dem på nært hold.

Saif kommer fra området hvor festivalen blir holdt og resten av dagen tok han seg spesielt av oss. Det hjalp kanskje at tittelen hans var "Co-ordinator for Foreign Delegations" - og vi var de eneste utlendingene som var der... Han var i hvertfall en virkelig hyggelig og hjelpsom emirater av beduinavstamming, som viste oss alt som var verdt å se på i området - og det var ganske mye. Og det skal jeg skrive mer om i morgen...

Flere bilder