Camel Beauty Contest, del 3

Saif tok oss med i den "snertne, lille" Hummeren sin. Den ble full av sand etterhvert som vi hoppet ut og inn for å ta bilder, men det gjorde visst ingen ting.
Først reiste vi ned på kamelracebanen. Den bestod av to sirkler, den ene var på 8 km, den andre på 4.




Og vi var heldige og fikk se en trener som var ute med to unge kameler. Oppå ryggen (på den lille kamelen) kan dere se "robotjockeyen", noe som ble innført for 5-6 år siden etter at menneskerettighetsorganisasjoner hadde påpekt at det kanskje ikke var så lurt å bruke indiske gutter på 10-12 år på dette. Robotjockeyen var radiostyrt og i et virkelig race ville da eieren kjøre ved siden av veddeløpsbanen, på høyde med kamelene og bruke fjernstyringen når det var nødvendig. Og styre bilen samtidig. Og følge med på alle de andre eierene som også kjørte ved siden av. Litt av et kaos, forestiller jeg meg. Vi må nok på kamelrace en gang og sjekke det ut!
Etterpå kjørte vi oppover "Million Street" hvor kjøp og salg av kameler foregikk og hvor prisene lett kunne komme opp i en million og mer. For èn kamel. Den dyreste som ble solgt i fjor gikk for 15 millioner dirhams (= ca 22.5 millioner kroner).

Og så kom vi opp i området med staller for racingkamelene. Akkurat da vi kom oppover var det slutt på middagspausen for kamelene og de ble tatt med ut på spasertur for å synke maten. Vi fikk tatt masse flotte bilder, blandt annet av champion-kamelen til Saif, verdt (etter hans mening) 3 millioner dirhams (= ca 4.5 mill kroner).





Etter å ha tatt bilder av utstyrtelig mange kameler tok han oss med til onkelen sin "hytte i ørkenen", hvor det var mulighet for gjester å overnatte , bespise ca 50 gjester or hvor det var fyr på bålet til enhver tid. Og så var det på tide med en kopp kaffi eller to igjen. Og vi fikk smake dadler med safran og med sesamfrø/karve - kjempegodt. Og et digert fruktfat ble også trillet fram på et av de lave bordene de bruker. På gulvet var det lagt vegg til vegg teppe over sanden og oppå dette lå det persiske og tyrkiske tepper (av ull) over det hle. Og tjeneren som holdt huset i stand hadde ikke lov til å sette seg så lenge det var gjester tilstede...

Etter mer kaffi og te bar det avsted til stallene. Der fikk vi sett foret de bruker, medisinene og vitaminene de får og vi fikk ri på dem. Han hadde 9 ansatte uner festivalen som var der for å trene, fore og passe på kamelene. Med de verdiene det er snakk om er det viktig med skikkelig vakthold. I tillegg var det uniformert politi og politibiler å se overalt, spesielt på Million Street så vi mange.
Etter stallene bar det i vei opp i "souk'en", hvor det var bygd opp et helt område med små boder hvor beduinkvinner solgte (stort sett) hjemmelagde produkter og hvor man kunne gjøre et skikkelig varp eller bli lurt trill rundt. I tillegg var det informasjonstelt og telt hvor de serverte prøver på lokale matretter - blandt annet "lammegrøt" som var lagd av olje, mel, nøtter, vann og lammekjøtt. Og de viste vinnerene av fjorårets fotokonkurranse.

Marit og jeg kjøpte oss emiratiske "festklær" og gjorde furore da vi begynte å danse midt opp i det hele - det er ellers noe som er forbeholdt mennene. Plutselig stod det sikkert 100 menn og en god del kvinner rundt oss og heiet og lo - vi gjorde stor lykke! Og ble veldig populære gjester etterpå og ble invitert inn i telt til mer kaffi (og salgsframstøt fra eierene). Da vi endelig reiste derifra var vi helt øre.

Og så gikk turen videre til Liwa hotell. Dette er et hotell som er bygd opp midt ute i ørkenen, i "Midt-Østten stil" og hadde åpnet for kkun 2 uker siden. Det var høyt under taket, flotte lysekroner og stilige springvann. 111 rom stod klar til å ta i mot gjester og i forbindelse med festivalen var det fullt belegg.

Og vi fikk vite litt mer om Saif - han var 28 år gammel og hadde vært blandt annet i USA for å studere, men lengtet så hjem at etter 4 måneder ringte han til faren og sa at nå var det nok. Og som ikke ville gifte seg før om et års tid, i motsetning til mange andre som giftet seg allerede som 18-19 åringer. "Da ser vi alt for mye på andre damer og det er ikke riktig når man er gift, da er det bedre å vente noen år og kikke ferdig". Når han skulle gifte seg ville han få valget mellom 3 - 4 damer som var utvalgt av foreldrene og måtte velge en av dem, men uten å møte noen av dem på forhånd. Men han regnet med at moren ville finne en kone som passet godt. Ikke minst for morens egen skyld, for hun og konen kom til å bruke mye tid sammen "og jeg har ikke lyst til å høre lange tirader om hvor fryktelig den ene eller andre er - jeg har andre ting å bruke tida og energien min på". Og kunne ikke skjønne hvorfor noen fikk seg flere koner, den eneste grunnen måtte være at kona ble syk eller ikke kunne få barn - det MÅ man jo ha! Men samtidig kunne han ikke forstå hvorfor en skulle gå rundt og skaffe seg eldskerinner, da var det gtross alt bedre å gifte seg (med flere). En flott mann med klare meninger og som var UTROLIG glad i og stolt av kamelene sine og av at han var beduin, med de tradisjonene og kulturen de har.

Til slutt kjørte han oss tilbake til bilen - den stod helt alene og forlatt midt ute på en gedigen parkeringsplass. Og så kjørte han foran oss ikke bare ned til hovedveien, men helt inn til neste by for å forsikre seg om at vi kom på rett vei hjemover. Og da var klokka blitt nesten 11 om kvelden. Heldigvis gikk det lettere å kjøre hjemover, så klokka ble bare nærmere 2 før vi var i seng, men det var var mer enn seint nok. Og alle var enige om at vi hadde hatt en hyggelig tur - eller "experience of a lifetime" er vel en bedre beskrivelse!
Bilder
Offisiell nettside