På tide med et innlegg igjen, eller hva?
Torsdag 12. til sønda 15. mai var Marie, Stephen og jeg på en fantastisk tur til Jordan. Her er link til bilder:
Jordan album
Vi tok fly til Amman, hovedstaden, tidlig torsdag morgen. Marie syntes nok det var litt kjedelig å stå opp så tidlig når hun endelig hadde en ekstra fridag, men det gikk nå greit å komme seg avsted allikevel. Og i Jordan var temperaturen ca 10 grader kaldere enn i Dubai og det var herlig! (Dvs 15° om natta og 25° om dagen).
Leiebil var bestilt og etter å ha fylt ut "førskadeskjema" (som viste bulker og skrammer langs hele bilen) bar det avsted. Første stopp skulle være ved "O Beach" ved Dødehavet, men vi måtte ha et par stopp før det for å sjekke kart og GPS. Kartet vi fikk var på en A4 side og med en skala som gjorde at kun de største veiene og byene var avmerket - ubrukelig for kartleseren, med andre ord. Etter litt kjøring på intuisjon og etter å ha fått en ny bulk (eller var det hull?) i støtfangeren bak - jeg stoppet for stoppskiltet, mens han i bilen bak syntes jeg burde kjørt - kom vi fram til O Beach og det var topp! Kan absolutt anbefales til de som planlegger tur til Jordan!
O Beach er et hotell som ligger mellom veien og Dødehavet. For en relativt rimelig penge fikk vi badehåndklær, fri avbenyttelse av alle utendørsbasseng, lett adgang ned til sjøen og også en god lunsj. Det å komme seg ned og ut i vannet sjøen kunne ellers være litt vanskelig - det var veldig steinete og det var store saltavleiringer på alle steinene så det var lett å skrape seg skikkelig opp. Og med så salt vann svir det "overalt". Og et av bassengene var et digert "infinity-pool" - over kanten så vi palmer, Dødehav, fjell (som var Israel) og rett bak fjellet ligger Jerusalem...
Og vi badet og koste oss i flere timer, men vi hadde fortsatt ca 2 timer kjøring igjen til Petra, hvor vi skulle overnatte, så omsider måtte vi pakke sammen badetøyet og dra avsted igjen.
Veien gikk fra nesten -400 meter under havet og opp til nesten 1600 meter over. Det var godt å ha kjøreerfaring fra Lysefjorden da! Men veistandarden var bra og vi kom oss vel fram til Petra. Der tok jeg til høyre 20 meter før jeg skulle og da var GPS'en enda bedre å ha. Smale veier med en stigning på 1:10 gjorde det til en prøvelse - men vi kom fram. Og ølet smakte virkelig godt den kvelden!
Vi bodde på Møvenpick hotell. Dette anbelfales for det ligger rett utenfor porten til Petra. Etter en god frokost var vi klar til å gå på oppdagelsesferd og vi var tidlig ute og det var bra - det pleier å komme ganske mange turistbusser utover dagen.
Turen inn i Petra var helt fantastisk og kan ikke beskrives og selv om bilder sier mer enn tusen ord, så er det umulig å videreformidle følelsen vi fikk av å gå og ri i landskapet der inne. De fleste av innbyggerene ble flyttet til en ny landsby i nærheten så seint som i 1985 - "endelig fikk vi innlagt vann, strøm, kjøleskap og vaskemaskin" sa en av de vi traff (Marguerite van Geldermalsen - forfatter av boken "Married to a bedouin"). Hun kom til Petra ganske tilfeldig på midten av '70-tallet, møtte den store kjærligheten og ble boende. Hun stod og solgte boka si og et utvalg av egendesignede smykker i en av de utallige salgsbodene inne i Petra. Smykkene blir laget lokalt av kvinner i Petra (og ikke i Taiwan som endel av det andre vi så) og var inspirert av motiver og utsmykninger i Petra.
Etter å ha sett på diverse hus og kongegraver leide vi muldyr som tok oss opp på høydene rundt, først til "the Monastery" og etterpå så høyt de kunne komme på veien til "the High Altar". Vi betalte 50 Jordanske dinarer = ca 250 dirhams = ca 400 kroner - og det var det verdt! Vi hadde aldri fått sett så mye hvis vi bare skulle trasket rundt på beina! Det var fantastisk å komme opp i høyden og få se noe av landskapet rundt - pluss at det at vi satt på muldyrryggen gjorde at vi kom fort forbi de utallige salgsbodene som lå langs stien - det var ellers et stort press for at vi skulle bli kvitt dinarene våre underveis!
Etter 8 1/2 time i Petra kom vi oss tilbake til hotellet, fant bilen og satte kursen mot Aqaba og Rødehavet. Vi hadde bestilt rom i to netter på noe som het "Coral Bay" og som ligger ca 20 minutters kjøring sør for Aqaba.
Det er kanskje ikke så mange som har hørt om Aqaba, men grensen til Israel er rett ved og der ligger Eilat... og vi kunne se husene og hotellene der rett over "fjorden" fra der vi bodde. Standarden på hotellet var vel så som så - det hadde sikkert vært kjempeflott for 5 år siden, men vedlikehold så det ut som at eieren hadde et nokså fjernt begrep om. Men for den som er interressert i dykking så hadde "Royal Diving Club" egne lokaler og 4-5 m dypt basseng til dykkeopplæring (PADI) og de arrangerte også forskjellige dagsturer til diverse dykkemål i nærheten. Det eneste man må huske på er at for å reise tilbake til flyplassen så må man over fjellene og det kan by på komplikasjoner om man reiser for fort etter dykketuren.
Det som kanskje gjorde størst inntrykk var innkjørselen til hotellet. Vi kom nedover en ganske bratt bakke og plutselig måtte vi kjøre i sikksakk mellom store betongblokker (sikkert for at vi skulle sakke av på farten). Og så kom vi til et militært sjekkpunkt med to vakter i fullt kommandoutstyr, maskinvær og greier. (Vi tok ikke sjansen på å ta bilde). Og de ville se passene våre - de stusset litt over alle visaene til Stephen, men da de hørte vi kom fra Dubai og etter en kjapp kikk i bagasjerommet fikk vi kjøre videre. Det viste seg at hotellet ligger nærmest vegg i vegg med en stor marinebase. Og fartøy derfra lå konstant midtfjords for å sjekke at de båtene som skulle til Eilat og Israel ikke gikk over streken (eller grensa).
Men vi sov i hvertfall godt og trygt og neste morgen bar det ned på stranda til en dag med avslapning, soling, bading og snorkling. Etter to lange dager med kjøring og mange synsinntrykk var det topp!
Etter å ha tilbragt lørdagen på stranda bar det mot Amman og flyplassen på søndag. "The Desert Highway" er en firefelts motorvei som ligger ca 1000 moh og midt ute i ingenting - neste stopp er Saudi-Arabia/Irak - og som er av relativt bra standard. Det er endel tungtrafikk, men med to felt i hver retning bød det ikke på problemer. Men det ble jo litt kjedelig, så etterhvert la vi veien opp i høydene som ligger mellom ørkenen og Dødehavet og innom en by som heter Al Karak. Der skulle det være en stor korsfarerborg og det var det! Men etter litt intuisjonskjøring og snuing og rygging gikk tida så fort at vi fant ut at vi måtte heller satser på å nå flyet enn å drive med for mye sightseeing. Men det var et mektig landskap vi kjørte gjennom!
Og da vi kom tilbake til flyplassen var det ingen som la merke til at det var kommet en skade til på bilen, så med lett hjerte reiste vi hjem til Dubai igjen.
Hva er de største inntrykkene fra turen?
Kontrollposter - Politiet har kontrollposter ca hver 20 - 30 kilometer. De fleste er bemannet med stridskjøretøy med maskingevær montert på taket. En stor kontrast til fredelige Dubai og ikke minst til Norge. Men bortsett fra da vi nærmet oss Aqaba som er en frihandelsone - da måtte vi vise pass - var det bare å kjøre gjennom i 60 km i timen.
Fattig/uferdig - Det var mye telt å se. Og på grunn av spesielle lover og regler, som sier at man ikke betaler eiendomsskatt før huset er ferdig, var det få hus som var bygd ferdig. De fleste så ut som at det skulle bygges på minst en etasje til. Og når armeringsjern stritter opp på alle kanter ser det ganske "rusje" ut.
Landskap - Fantastisk landskap. Det kan ikke beskrives, det må ses! Men ganske karrig, bortsett fra området ned mot Dødehavet og oppe på de høyeste toppene.
Jordbruk - Til tross for det karrige landskapet er det mye jordbruk i Jordan og vi så lastebiler fulle av meloner/bananer/mais på vei til marked eller videresending ut av landet. Ganske utrolig når så mye av landet er tørr ørken.
Menn/gutter - Bortsett fra i Petra så vi nesten ikke jenter/damer langs veien. Det var helt tydelig et arabisk land vi var i!
Hva er lurt å ta med?
Solhatt/solbriller/1-dinar sedler - til turen i Petra
Kniv - til melonen
GPS - så du lettere veien videre
Torsdag 12. til sønda 15. mai var Marie, Stephen og jeg på en fantastisk tur til Jordan. Her er link til bilder:
Jordan album
Vi tok fly til Amman, hovedstaden, tidlig torsdag morgen. Marie syntes nok det var litt kjedelig å stå opp så tidlig når hun endelig hadde en ekstra fridag, men det gikk nå greit å komme seg avsted allikevel. Og i Jordan var temperaturen ca 10 grader kaldere enn i Dubai og det var herlig! (Dvs 15° om natta og 25° om dagen).
Leiebil var bestilt og etter å ha fylt ut "førskadeskjema" (som viste bulker og skrammer langs hele bilen) bar det avsted. Første stopp skulle være ved "O Beach" ved Dødehavet, men vi måtte ha et par stopp før det for å sjekke kart og GPS. Kartet vi fikk var på en A4 side og med en skala som gjorde at kun de største veiene og byene var avmerket - ubrukelig for kartleseren, med andre ord. Etter litt kjøring på intuisjon og etter å ha fått en ny bulk (eller var det hull?) i støtfangeren bak - jeg stoppet for stoppskiltet, mens han i bilen bak syntes jeg burde kjørt - kom vi fram til O Beach og det var topp! Kan absolutt anbefales til de som planlegger tur til Jordan!
O Beach er et hotell som ligger mellom veien og Dødehavet. For en relativt rimelig penge fikk vi badehåndklær, fri avbenyttelse av alle utendørsbasseng, lett adgang ned til sjøen og også en god lunsj. Det å komme seg ned og ut i vannet sjøen kunne ellers være litt vanskelig - det var veldig steinete og det var store saltavleiringer på alle steinene så det var lett å skrape seg skikkelig opp. Og med så salt vann svir det "overalt". Og et av bassengene var et digert "infinity-pool" - over kanten så vi palmer, Dødehav, fjell (som var Israel) og rett bak fjellet ligger Jerusalem...
Og vi badet og koste oss i flere timer, men vi hadde fortsatt ca 2 timer kjøring igjen til Petra, hvor vi skulle overnatte, så omsider måtte vi pakke sammen badetøyet og dra avsted igjen.
Veien gikk fra nesten -400 meter under havet og opp til nesten 1600 meter over. Det var godt å ha kjøreerfaring fra Lysefjorden da! Men veistandarden var bra og vi kom oss vel fram til Petra. Der tok jeg til høyre 20 meter før jeg skulle og da var GPS'en enda bedre å ha. Smale veier med en stigning på 1:10 gjorde det til en prøvelse - men vi kom fram. Og ølet smakte virkelig godt den kvelden!
Vi bodde på Møvenpick hotell. Dette anbelfales for det ligger rett utenfor porten til Petra. Etter en god frokost var vi klar til å gå på oppdagelsesferd og vi var tidlig ute og det var bra - det pleier å komme ganske mange turistbusser utover dagen.
Turen inn i Petra var helt fantastisk og kan ikke beskrives og selv om bilder sier mer enn tusen ord, så er det umulig å videreformidle følelsen vi fikk av å gå og ri i landskapet der inne. De fleste av innbyggerene ble flyttet til en ny landsby i nærheten så seint som i 1985 - "endelig fikk vi innlagt vann, strøm, kjøleskap og vaskemaskin" sa en av de vi traff (Marguerite van Geldermalsen - forfatter av boken "Married to a bedouin"). Hun kom til Petra ganske tilfeldig på midten av '70-tallet, møtte den store kjærligheten og ble boende. Hun stod og solgte boka si og et utvalg av egendesignede smykker i en av de utallige salgsbodene inne i Petra. Smykkene blir laget lokalt av kvinner i Petra (og ikke i Taiwan som endel av det andre vi så) og var inspirert av motiver og utsmykninger i Petra.
Etter å ha sett på diverse hus og kongegraver leide vi muldyr som tok oss opp på høydene rundt, først til "the Monastery" og etterpå så høyt de kunne komme på veien til "the High Altar". Vi betalte 50 Jordanske dinarer = ca 250 dirhams = ca 400 kroner - og det var det verdt! Vi hadde aldri fått sett så mye hvis vi bare skulle trasket rundt på beina! Det var fantastisk å komme opp i høyden og få se noe av landskapet rundt - pluss at det at vi satt på muldyrryggen gjorde at vi kom fort forbi de utallige salgsbodene som lå langs stien - det var ellers et stort press for at vi skulle bli kvitt dinarene våre underveis!
Etter 8 1/2 time i Petra kom vi oss tilbake til hotellet, fant bilen og satte kursen mot Aqaba og Rødehavet. Vi hadde bestilt rom i to netter på noe som het "Coral Bay" og som ligger ca 20 minutters kjøring sør for Aqaba.
Det er kanskje ikke så mange som har hørt om Aqaba, men grensen til Israel er rett ved og der ligger Eilat... og vi kunne se husene og hotellene der rett over "fjorden" fra der vi bodde. Standarden på hotellet var vel så som så - det hadde sikkert vært kjempeflott for 5 år siden, men vedlikehold så det ut som at eieren hadde et nokså fjernt begrep om. Men for den som er interressert i dykking så hadde "Royal Diving Club" egne lokaler og 4-5 m dypt basseng til dykkeopplæring (PADI) og de arrangerte også forskjellige dagsturer til diverse dykkemål i nærheten. Det eneste man må huske på er at for å reise tilbake til flyplassen så må man over fjellene og det kan by på komplikasjoner om man reiser for fort etter dykketuren.
Det som kanskje gjorde størst inntrykk var innkjørselen til hotellet. Vi kom nedover en ganske bratt bakke og plutselig måtte vi kjøre i sikksakk mellom store betongblokker (sikkert for at vi skulle sakke av på farten). Og så kom vi til et militært sjekkpunkt med to vakter i fullt kommandoutstyr, maskinvær og greier. (Vi tok ikke sjansen på å ta bilde). Og de ville se passene våre - de stusset litt over alle visaene til Stephen, men da de hørte vi kom fra Dubai og etter en kjapp kikk i bagasjerommet fikk vi kjøre videre. Det viste seg at hotellet ligger nærmest vegg i vegg med en stor marinebase. Og fartøy derfra lå konstant midtfjords for å sjekke at de båtene som skulle til Eilat og Israel ikke gikk over streken (eller grensa).
Men vi sov i hvertfall godt og trygt og neste morgen bar det ned på stranda til en dag med avslapning, soling, bading og snorkling. Etter to lange dager med kjøring og mange synsinntrykk var det topp!
Etter å ha tilbragt lørdagen på stranda bar det mot Amman og flyplassen på søndag. "The Desert Highway" er en firefelts motorvei som ligger ca 1000 moh og midt ute i ingenting - neste stopp er Saudi-Arabia/Irak - og som er av relativt bra standard. Det er endel tungtrafikk, men med to felt i hver retning bød det ikke på problemer. Men det ble jo litt kjedelig, så etterhvert la vi veien opp i høydene som ligger mellom ørkenen og Dødehavet og innom en by som heter Al Karak. Der skulle det være en stor korsfarerborg og det var det! Men etter litt intuisjonskjøring og snuing og rygging gikk tida så fort at vi fant ut at vi måtte heller satser på å nå flyet enn å drive med for mye sightseeing. Men det var et mektig landskap vi kjørte gjennom!
Og da vi kom tilbake til flyplassen var det ingen som la merke til at det var kommet en skade til på bilen, så med lett hjerte reiste vi hjem til Dubai igjen.
Hva er de største inntrykkene fra turen?
Kontrollposter - Politiet har kontrollposter ca hver 20 - 30 kilometer. De fleste er bemannet med stridskjøretøy med maskingevær montert på taket. En stor kontrast til fredelige Dubai og ikke minst til Norge. Men bortsett fra da vi nærmet oss Aqaba som er en frihandelsone - da måtte vi vise pass - var det bare å kjøre gjennom i 60 km i timen.
Fattig/uferdig - Det var mye telt å se. Og på grunn av spesielle lover og regler, som sier at man ikke betaler eiendomsskatt før huset er ferdig, var det få hus som var bygd ferdig. De fleste så ut som at det skulle bygges på minst en etasje til. Og når armeringsjern stritter opp på alle kanter ser det ganske "rusje" ut.
Landskap - Fantastisk landskap. Det kan ikke beskrives, det må ses! Men ganske karrig, bortsett fra området ned mot Dødehavet og oppe på de høyeste toppene.
Jordbruk - Til tross for det karrige landskapet er det mye jordbruk i Jordan og vi så lastebiler fulle av meloner/bananer/mais på vei til marked eller videresending ut av landet. Ganske utrolig når så mye av landet er tørr ørken.
Menn/gutter - Bortsett fra i Petra så vi nesten ikke jenter/damer langs veien. Det var helt tydelig et arabisk land vi var i!
Hva er lurt å ta med?
Solhatt/solbriller/1-dinar sedler - til turen i Petra
Kniv - til melonen
GPS - så du lettere veien videre
Marie calls Mum in Norway to let her know she is "At The Top". Can expect to see "At The VERY Top" open sometime as still some floors left above the observation deck.
